Randy Chortkoff blei spurt om suksessen til utgivelsene fra Delta Blues Records. Han mente grunnen til alle utmerkelsene var at selskapet var trofast mot bluessjangeren og dyrket fram den rene bluesen. Han mente at han hadde råd til å drive dette selskapet fordi han hadde andre inntekter å leve av.
Johnny Dyer fortalte om sin bakgrunn fra Mississippi der han spilte på Juke Jointer og bomullsplantasjene om søndagene. Han hadde hørt munnspill på radioen og ønsket så inderlig å eie et munnspill at han hadde lurt til seg et fra en kompis. Dyer fortalte videre at han hørte på de gamle blueslegendene som Muddy Waters og Jimmy Rogers nede i Mississippi. I 1958 flyttet han til California.
Finish Tashby vokste opp i Dallas, Texas og hadde unge B.B.King og Little Milton som favoritter. Han flyttet til Los Angeles i 1973.
Frank ”Paris Slim” Goldwasser, vokste opp i Paris, som navnet antyder. Det var liten interesse for blues i Frankrike eller Europa på den tida. Han blei grepet av bluesen da han kjøpte ei plate i 1975. Han starta å spille blues og hadde hele tida et ønske om å flytte til USA. Etter flere turer over, flyttet han til Los Angeles på 1980-tallet.
Kid Ramos var den eneste av gutta i Mannish Boys som var oppvokst i L.A. Foreldrene var musikere, drev helst med klassisk musikk. Kid Ramos hadde eldre brødre med mange plater som den yngre broren lyttet til. Han blei interessert og leste om artistene og oppdaget etter hvert bluesmusikken.
Disse gutta var gode fortellere, så publikum lyttet intenst. På slutten fikk tilhørerne sjøl stille spørsmål til artistene. Et meget vellykket arrangement.
Dette året ser det ut til at bluespublikummet har oppdaget ”Talkin’ blues”-programmene på EBS for alvor. Tilstrømmingen har vært svært god og tilbakemeldingene er utelukkende positive. Art Tipaldis enorme kjennskap til bluesmusikken og nære vennskap med artistene gjør forestillingene helt unike.
